Endelig en luftetur i dag! Stakk innom Stoff og Stil for få litt inspirasjon til påskesying og tidsfordriv neste ukene. Det har begynt å komme inn vårlige stoffer i butikken nå. Jeg har aldri sydd noe i lyse farger eller med vårlig print. Begynte å sy i fjor høst, så det har blitt mye mørke stoffer det siste halve året. De får lyse stoffene jeg har sydd i, har vært gjenbrukstekstiler og arvede stoffer. Blir spennende å se hva som kommer i butikken de neste månedene. Håper jeg finner noe pent jerseystoff med sommerlig print. Da blir det jerseykjole med sving fra Ida Victoria.
Jeg har alltid digget restehaugen på de ulike stoffbutikkene. Hvis man er heldig finner man godbiter til en rimelig penge, så det er alltid spennende å se om man får noe “fangst” når man er innom stoffbutkkene.
Det første stoffet jeg fant var dette herlige katte-stoffet. Egentlig er det mer flaskegrønt, men litt vanskelig å få frem på bildet. Det er ca 0,8 m, så jeg tenker dette kan bli hoveddelen på en genser.
Stretch jersey med Hvor er Willy Bilder
Det andre kuppet i dag var dette stoffet. Det har jeg siklet på mange ganger, men aldri kjøpt. Fant det første gangen tidligere i vinter, men så har det vært “borte” fra butikken. Men det viser seg at jeg rett og slett bare hadde sett forbi det på butikken, så ble så glad når jeg fant det i restehaugen i dag. Det er litt over 1,5 meter, så dette kan bli flere spennende plagg, men har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal bruke det til enda.
Da jeg skulle sy hette med fôr første gang, plagdes jeg veldig. Jeg har laget en liten syveiledning, som kanskje gjør det enklere neste gang jeg skal gjøre det.
Først klipper jeg 2 deler mønster. Det ene i ytterstoff og det andre i fôr.
Først syr jeg delene hver for seg i “bakhodet”. Jeg har brukt overlock-søm, men du kan også sy med sikksakk-søm på vanlig symaskin.
Vreng den ene delen, og legg de inni hverandre rett mot rett.
Clips / Nål fast, og sy med overlock eller sikksakk-søm langs kanten.
Vreng hetta tilbake igjen. Da skal ytterstoffet og fôrstoffet ligge vrang mot vrang.
Jeg har sydd en støttestikling for å holde fôret på plass.
Foten på symaskinen kan lett byttes ut, og kan være til stor hjelp eller helt nødvendig når man f.eks. skal sy glidelås, kantbånd osv.
Hvordan man bytter fot på din symaskin vil være litt avhengig av hvilken modell man har. Jeg viser hvordan man gjør det på min maskin, men trolig er metodene ganske like uavhengig av maskin.
Symaskinfoten skal være i hevet posisjon før du begynner.
Bak på min symaskinfot er det en knapp du kan trykke på. Da vil symaskinfoten løsne fra “beinet”.
Nå kan du finne frem den nye foten du ønsker å bytte til. På symaskinføttene er det en liten “pinne”. Denne skal du prøve å sette rett under “haken” på “beinet” på symaskina. Når du senker “beinet” så må du kanskje justere litt slik at foten treffer pinnen. Når symaskinfoten sitter riktig, henger den fast når du hever foten igjen.
Her har jeg festet glidelåsfoten til symaskinen.
Når du skal skifte fot igjen, så trykker du på nytt knappen bak på foten og gjentar stegene over.
Da jeg kjøpte huset var dette et av bildene fra annonsen. Strie og liggende panel på vegger og umalt panel i taket. Første jeg gjorde etter jeg overtok huset var å male taket.
Slikt så syrommet mitt ut da jeg begynte å sy i fjor høst. Da var det mer et lekerom enn et syrom. Rommet var i tillegg et gjesterom, hvor jeg hadde en utrolig tungvindt gjesteseng som var grusom å slå ut og tok stor plass. Jeg fikk dyttet en symaskin inn på pc-pulten og satt inn en sytralle.
Pulten jeg hadde ble byttet ut til denne, slik at jeg fikk større plass.
Pulten fant jeg gratis på finn.no, stolen var også et gratis-kupp på finn.no. Tralla kjøpte jeg brukt for kr 300, men kan også kjøpes på ikea.
Slik så den andre siden av syrommet ut.
Den første endringen jeg gjorde var å kjøpe meg et nytt skap for å ha stoff og syting i. Jeg liker å kjøpe brukte møbler. Lommeboka blir ekstra glad når jeg finner noen kupp på facebook-gruppene eller finn.no. Dette skapet kjøpte jeg for kr 300 på finn.no.
Den neste endringen på syrommet mitt var å pusse opp. Jeg la nye gipsplater på alle vegger og i taket. Blodslit og sparkling i tak og vegger var et enormt slit.
Det var sinnsykt godt å bli ferdig!
Fargen jeg valgte på veggene heter warm blush. Skulle gjerne lagt nytt gulv, men det ble det ikke denne gangen. Fikk listefritt i vinduene og mellom tak og vegger. Endlig fikk jeg også på dørlister. Disse ble revet da jeg pusset opp de 2 andre soverommene for 3 (!) år siden, men nye kom aldri på plass igjen.
Jeg fikk plass til overlock-maskina mi på samme pult som den andre symaskina, og var godt fornøyd med det nye syrommet. PC’en ble nedprioritert, og sto nærmest urørt i flere måneder.
Plassmangel var imidlertid noe som til stadighet var et problem. Jeg fikk satt inn en hylle under vinduet. Overlocken ble flyttet hit, og fikk plass til bøker og annet i hylla for å frigjøre plass til mer stoff i skapet. Fikk også tak i et gratis arkivskap på finn.no, som jeg skulle bruke til symønster
Nå ble det en skikkelig ommøblering av hele rommet, og gjort om til et rent syrom, men med overnattingsmulighet.
Jeg fikk satt inn en ny pult, som jeg også fikk tak i på finn.no. Den store hylla ble flyttet fra liggende posisjon under vinduet, til stående i kroken ved det nye sybordet.
Jeg fikk også kjøpt et billig skap, som rommer mer enn det forrige. Arkivskapet fikk plass ved siden av pulten. Godt fornøyd med den nye løsningen.
Fikk tak i ny lampe gratis på finn.no, som gir mye bedre lys når jeg skal sy.
Fikk organisert skapet, og det ble mye mer plass til stoff og oppbevaring.
Den siste endringen jeg har gjort er å flytte arkivskapet. Da ble det mer åpent ved vinduet.
Jeg fikk også tilgang til hyllene på siden av pulten.
Arkivskapet kan lett flyttes når man skal ha overnattingsgjester, men det er i hverdagen jeg har bruk for mest plass og lys på rommet. Da er det bedre å flytte skapet ved behov.
Sovesofaen ble kjøpt brukt på finn.no, da jeg pusset opp syrommet vinteren 2019.
Jeg har siden Petter Uteligger vært inspirert av personer som gjør noe lite for andre, som kan gjøre en forskjell.
Da jeg begynte å sy i fjor høst, så ble jeg veldig motivert for å sy noe med mening.
Jeg fikk med meg flotte samarbeidspartnere på det jeg kaller #teppeprosjektet.
Klar, ferdig, sy! har stilt med symaskin og syutstyr til prosjektet. Det er den symaskinen jeg syr med i dag, en Janome Skyline S5. Utrolig bra symaskin.
Ingrid Vik Lysne og Ingrid Bergtun fra NRK Symesterskapet sponset oppskriften på den såkalte #ingridjakka. Det er et symønster på hvordan sy et ullteppe om til en ytterjakke.
Denne jakka er et gammelt ullteppe, som jeg har arvet etter min far. Det har i sin tid tilhørt min bestemor. En nydelig jakke med flott mønster.
Denne jakken ble sydd av et ullteppe, donert av Kirkens Bymisjon i Trondheim.
Til sammen sydde jeg 3 slike jakker, og i tillegg fikk jeg tilsendt 2 ferdigsydde jakker fra ei hyggelig dame i Finmark.
Jakkene ble levert til Kikens Bymisjons butikk i Trondheim, som solgte jakkene til inntekt for sitt arbeid.
Etter som våren var på trappene, så begynte jeg å sy klær til barn i stedet. #teppeprosjektet ble derfor utvidet .
Disse pannebåndene var noe av det som ble levert til Kirkens Bymisjons butikk i Trondheim.
Nå har jeg nok en gang utvidet #teppeprosjektet. Nå har jeg begynt å sy produkser til Nyfødt Intensiv på St Olavs hospital.
Jeg syr ansiktskluter, tepper og prematurklær.
Men så ble det cornona-pandemi i hele verden. Da stoppet også St Olavs Hospital å ta inn de sydde plaggene. Jeg gleder meg til å sy mer og levere det til St Olavs Hopsital så snart det lar seg gjøre igjen.
Jeg er alt for dårlig til #egosøm (altså noe man syr til seg selv). Forrige uke var det kun sying til andre, men nå var det på tide med litt søm til meg selv.
Jeg har hatt delene til Høstskjørtet ferdig klippet i flere uker, men ikke fått meg til å bytte tråd på overlocken. (Det gikk fint sist gang, men ser ikke frem til det uansett.)
Først skal langsidene av alle bak- og forstykker overlockes.
Rett mot rett
Bakstykket skal sys ved at delene legges rett mot rett, og sys i den kanten som skal være mot midten. Sy med rettsøm.
Press skjøten
Bruk strykejern og stryk sømmonnet til hver sin side.
Rett mot rett
Da skal delene til forstykket sys sammen med bakstykket. Sy rettsøm langs begge sidene.
Nå er skjørtet en stor del. Legg dette til side.
Rett mot rett
Nå skal linningen sys sammen.
Legg de to delene bakstykke linning i ytterstoff rett mot rett. Disse skal sys i kanten som skal være midt bak. Sy rettsøm.
Samme gjør du med de to delene bakstykke i fôrstoff.
Rett mot rett
Legg så de to delene forstykke lining rett mot rett mot tilsvarende bakstykke. Sy rettsøm i hver side.
Nå har du to lange deler med linning. Stryk sømrommet mellom alle delene til hver sin side.
Rett mot rett
Legg linning fôr rett mot rett på linning ytterstoff. Sy langs den øvre kanten rettsøm. Vær nøye med at du syr gjennom begge stoffene.
Linningen er sydd sammen
Nå skal liningen sys til resten av skjørtet.
Klipp hakk
Først klipper du hakk i hele sømmonnet i linningen. Ikke klipp i sømmen.
Rett mot rett
Brett linningen ut slik at du skiller ytterstoff og fôrstoffet.
Linningens ytterstoff skal sys fast i skjørtet. Rett mot rett ytterstoff. Fest først alle skjøtene og endene, før du nåler resten av stoffet.
Du må justere stoffet når du skal sy.
Det blir penest om du får match på sømmene på linningen og skjørtet.
Da er hele skjørtet sydd sammen.
Stryk sømmonnet du nettopp sydde oppover mot linningen, slik at det ligger penere etter at linningen er sydd sammen.
Nå skal glidelåsen sys på.
Legg glidelåsen med rettsiden opp langs skjørtets rettside opp.
Legg glidelåsen over på stoffet rett mot rett.
Del glidelåsen. Nå skal den delen nærmest kanten av stoffet sys på.
Glidelåsen skal sys fast slik at den øverste metallbiten er ca 2 mm nedenfor kanten. Bruk glidelåsfot, og sy så nært glidelåsen som du får til.
Gjør tilsvarende på den andre siden.
Øverst på glidelåsen så syr du kun til innerfôret i linningen.
Nederst på glidelåsen syr du helt i enden av den.
Da var glidelåsen festet på begge sider.
Da skal linningen vrangsys. Først bretter du innerstoffet av linningen over linningens ytterstoff rett mot rett. Nål langs kanten av linningen. Den lille delen av glidelåsen skal vris utover.
Fôret til linningen skal gå litt over sømmen mellom linning og forstykke / bakstykke.
Sy med rettsøm langs linningen. Bruk glidelåsfot for å komme tett inntil glidelåsen. Pass på at du ikke kjører over metalldeler av glidelåsen øverst oppe ved linningen.
Klipp bort biten av glidelåsen som kommer utenfor linningen.
Brett linningen tilbake, slik at den ligger vrang mot vrang på baksiden av skjørtet.
Brett kanten av linningen inn, og fest med nåler hele veien. Kanten av linningen skal akkurat skjule sømmen mellom bakstykket / forstykket og ytterstoffet av linningen.
Tråkle en søm langs hele kanten, slik at du kan fjerne knappnålene / clipsene.
Sy langs hele sømkanten mellom forstykke / bakstykket og linningen på rettsiden.
Kast over med sikksakk-søm på vanlig symaskin eller overlocksøm nederst langs kanten på skjørtet. Vær nøye med sømrommene mellom delene, slik at de ligger brettet til hver sin side.
Rett mot rett
Brett kanten av skjørtet opp over enden av glidelåsen, og nål fast i kanten.
Nål fast langs kanten. Sy 2,5 cm fra nederste kant av skjørtet langs hele skjørtekanten.
Da var mitt først høstskjørt ferdig. Ble veldig fornøyd. Dettte blir det flere av dette.
Hva er egentlig overlock, overlocksøm og overlockmaskin? Det lurte jeg også på. Det hørtes helt unødvendig å kjøpe en ekstra symaskin til flere tusen kroner, som strengt tatt ikke er nødvendig i det hele tatt.
Jo mer jeg sydde, jo mer fikk jeg imidlertid lyst på en overlockmaskin. Både av nysgjerrigheten og at estetisk sett ser det penere ut med enn uten en overlocksøm.
Så hva gjør egentlig en overlockmaskin, som en vanlig symaskin ikke gjør?
Alternativ til å sy sikksakk-søm med vanlig symaskin for at stoffet ikke skal rakne
Penere sammensying av stoff.
I tillegg så kutter overlockmaskina kanten av stoffet samtidig, slik at avslutningen blir penere.
Her er genseren sydd sammen med overlock-maskin. Sømmene syr sammen genseren, samtidig som man unngår at stoffet rakner ved bruk og vask.
Du kan også sy sikksakk på kantene av stoffet med vanlig symaskin, for å unngå at stoffet rakne senere.
Overlock er absolutt ikke nødvendig. Det koster mye penger, og du kan også sy tilsvarende med vanlig symaskin. Men sygleden min ble mye større med overlock, og jeg sparer en del tid når jeg syr. Så hvis du styr mye, og gjerne plagg i jersey (f.eks. barneklær) er overlock praktisk å ha. Spør gjerne i din nærmeste sybutikk om du kan få prøve en overlockmaskin før du kjøper den.
Jeg har fått flere spørsmål om hvilken symaskin jeg bruker.
Dette er symaskinen jeg syr med. Det er en Janome Skyline S5 jeg har fått lån av Klar, ferdig, Sy!
Symaskinien er absolutt en langt mer avansert symaskin enn hva jeg trenger, og ikke det man trenger å kjøpe første gangen man skal sy. Dette er min 2. symaskin. Jeg kjøpte en billig starter-maskin i fjor høst, da jeg skulle sy for første gang. Jeg satt nattetime etter nattetime eitrende forbanna over maskina, tråden som floka seg under stoffet, stoffet som satt fast osv….
Jeg trodde det var symaskina det var noe “feil” med, og tenkte jeg hadde kjøpt en “drittmaskin”. Men det jeg har lært det siste halve året er at det har ingen betydning hvor dyr symaskina er, så lenge du syr med feil nål. Jeg hadde jo hørt om at folk byttet nåler, men det hørtes bare skummelt og vanskelig ut. Men jeg fikk også smertelig erfare at selv med denne dyre maskina, skjedde det samme.
Så ble jeg klar over at riktig synål har (nesten) alt å si. Her er en rask oversikt over de vanligste synålene.
Universalnål
Dette er en standard nål som de fleste symaskiner kommer med, og en god nål for både bomull, lin, flanell og cord. Det er gjerne en universalnål som følger med symaskina når du kjøper den ny.
Stretchnål
Jeg syr aller mest i jersey-stoff, som er et mykt og godt stoff med masse stretch. Perfekt til f.eks. barneklær. Men det krever også en nål som er beregnet for stretch. Nåla er heller ikke for tykk, slik at man får stygge hull der nåla går igjennom stoffet.
Jeansnål
Dersom du skal sy i jeansstoff eller ullpledd (som jeg har sydd mye i), så trenger du en sterkere nål – som både er sterk nok til å gå igjennom stoffet, men også tykk nok til at den ikke brekker.
Tvillingnål
Dette er en nål som bestå av 2 synåler ved siden av hverandre. Den brukes til å sy 2 parallelle sømmer, f.eks. til opplegg eller kanting. Det fins også tvillingnåler ut fra hvilket stoff du skal sy i.
Når du skal skifte nål, så løsner du først den nåla som står i symaskina.
Det følger ofte med et skrujern når du kjøper symaskin. Dette bruker du for å løsne skruen.
Du trenger ikke å skru den helt opp, men nok til at nåla løsner.
Synålene har en flat og en rund side. Den flate siden skal vende bakover når du setter på plass synåla. Hold nåla fast med ei hånd, mens du strammer skruen med den andre hånda. Etterstram med skruejernet.
Slik ser tvillingsømmen på innsiden. En ganske pen og diskret sikksakk-søm.
Her kommer en tutorial på opplegg av kanter.
Du trenger ikke å gjøre noe med kanten før du legger den opp. Mange foretrekker imidlertid å sy med overlock eller sikksakksøm for at den ikke skal rakne senere.
Vreng ermet slik at vrangen er ut.
Brett kanten ned ca 2 cm eller ønsket bredde. Nål eller clips fast hele veien rundt.
Vreng ermet igjen, slik at rettsiden er ut, og sy med rettsøm, sikksakk eller tvillingnål.
Slik ser det ut ved bruk av tvillingsnål.
Øverst er det først overlocket før det er sydd med tvillingsnål på rettsiden.
Nederst er kanten brettet dobbelt innover, før det er sydd med tvillingsnål.
Tvillingnål består av 2 nåler som henger sammen, istedet for 1 nål som ved vanlig synål.
Når du skal tre denne, så trenger du 2 trådsneller (eller 1 trådsnelle og 1 ekstra spole som jeg bruker i mangel av trådsneller). Du fester først en tråd som du vanligvis ville gjort, og tre i den ene nåla. Deretter tar du en tråd fra den andre trådsnella, og trer på vanlig måte og i den andre nåla. Så er det bare å sy.
Ribb brukes ofte som avslutning i halsåpningen, nederst på ermer og føtter, samt i bukselinning og nederst på genseren. Her er en fremgangsmåte på hvordan sy ribbkanten i bukselinningen, som også kan brukes for å sy de øvrige ribbkantene.
Legg ribben dobbelt rett mot rett, og sy i enden. Syr du med sikksakk på vanlig symaskin, deler du sømmen og stryker delene hver til sin side. Dette trenger du ikke hvis du har sydd med overlock.
Fest trådene, særlig om du syr med vanlig rettsøm.
Vreng ribben halvveis, slik at rettsiden vender ut og midt inni.
Stoffet ligger dobbelt, og skjøtene møtes. Vrang mot vrang.
Del ribben i 4 like deler
Sett en nål midt frem på ribben, og i begge sidene.
Nå skal ribbkanten nåles til buksen rett mot rett. Fest først ribben midt frem og bak, samt sidene på buksa.
Deretter fester du resten av ribben. Ikke strekk i stoffet, kun ribben.
Sy med overlock eller sikksakk på vanlig symaskin rundt hele.
Slik ser det ut ved bruk av overlocks-søm.
Støttestikling
Jeg syr en støttestikling (rettsøm) ca 2 mm nedenfor ribbkanten for at sømmnnet på innsiden skal ligge penere.
Veiledende tabell
Her er en tabell, som kan brukes for å beregne lengde på ribben. Tabellen er kun veiledende.
I utgangspunktet er Ribbemål = cm rundt der du ønsker ribb * 0,8
